Guro Hoftun: "Månelandinga" – Slipper taket

BOK: Etter flere år som journalist debuterte Guro Hoftun som forfatter i 2011 med romanen «Anfall». Seinere har hun blant annet skrevet en ungdomsbok og tre journalistiske bøker: «Storbarnsliv», «Eldreliv» og «Vesle voksen» som, slik titlene indikerer, dreier seg om å være henholdsvis ung, gammel og tidligvoksen i Norge i dag.
Den første av disse var i 2015 blant de fire nominerte til Brageprisen i kategorien sakprosa.
«Månelandinga»
Guro Hoftun
Dikt
Forlag: Cappelen Damm Utgivelsesår: 2024
«Diktbok med mange gode ansatser.»
Se alle anmeldelser
Hoftuns andre roman for voksne, «Svensken», kom i 2018, og dreier seg om en svensk bygningsarbeider i Oslo. I forbindelse med lanseringen av boka kommenterte Hoftun i et intervju samfunnsutviklingen i Norge: «Rikdommen har gjort noe med oss. Vi tviholder på myten om den jordnære sliteren av en nordmann, men på mange måter er Norge blitt et ‘herskap og tjenere’-land.»
Annonsørinnhold
3 bøker vi gleder oss ekstra mye til i 2024
i samarbeid med
En skarp og relevant kommentar, som tyder på en samfunnsengasjert forfatter. Hva skjer med det politiske når Hoftun nå utgir sin første diktsamling?
Villedende markedsføring
Leser man det forlaget skriver om boka, får man inntrykk av at det nettopp dreier seg om dikt orientert om noe samfunnsmessig. «Månelandinga» er, oppgir forlaget, en «diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen».
Jeg er fristet til å kalle dette for villedende markedsføring. Det er for så vidt sant at måneferden spiller en viss rolle i boka, og en campingplass også, men det aller meste av boka framstår som en skildring av en familie, en oppvekst og en ungdomstid. Personlige erfaringer med tap og sorg står sentralt. Det er kort sagt ikke så mye politikk i boka som forlaget later til å mene.
Det er snarere ei bok om de nære ting, ispedd naturerfaringer og med noen virkelig fine enkeltformuleringer.
Forkastet en hel generasjon kvinner
Måneferd på tv
Det første vi møter i diktfortellingen, er flommen Hans. Diktet som går over de to første tekstsidene, er datert 8. august 2023. To tette tekstsider beskriver flommens herjinger, det lokale skredet som følger av den. Deretter flytter diktsamlingen seg i tid til 1969, måneferd på tv og campingplass på tunet. Her finner vi de ørsmå innslagene av politikk som forlaget må ha forlest seg på: «Et lite skritt for / menneskeheten / et stort sprang for far min». Og litt seinere: «her er alt business».
Deretter arbeider diktene seg litt etter litt tilbake til 2023 igjen, til flommen Hans. Ringen er sluttet. Men leseren kan føle seg som en drabant som sliter litt med å holde kursen om sitt planetariske sentrum. Kanskje fordi det ikke egentlig finnes noe sentrum?
Det som fungerer best i boka, er noen løsrevne poetiske bilder. De er til gjengjeld flotte: «Steinen i tjernet / der nøkken / satt i lotus». Eller: «Stabburet presser / tjære og / trekkspillmusikk / som svette / gjennom tømmeret». Slik kan man skrive: menneske og materie, det organiske og det uorganiske veves inn i hverandre.
Litt for alminnelig
Utover i diktsamlingen blir det færre av de skarpe poetiske bildene. Observasjonene blir mer hverdagslige, og står nærmere jeg-personens barnlige og seinere ungdommelige perspektiv. Noen steder opplever jeg at diktene blir for alminnelige, som var de enkle notater fra en oppvekst: opprøret mot farens tradisjonalisme, en kollisjon med en bil, broren som lærer seg å fly. Alt er gjengitt helt sobert og greit, men her slipper liksom boka taket i leseren.
Likevel er det lett å ane at det ligger noe under. Med brorens tragiske skjebne blir boka nærmest forvandlet igjen, og får retning.
«Månelandinga» har mange passasjer som framstår nærmest som oppramsinger, med bare et par ord per linje, ofte bare ett. Som helhet gir boka inntrykk av å være noen gode ansatser spedd ut til en hel diktsamling.
Men at Guro Hoftun har poetens evne, hersker det ingen tvil om.
Det viser hun i visse slående linjer, som da moren har blitt med barn, og fosteret omtales som «et blodnøste på størrelse med / et bringebær». Og seinere, i dette nydelige bildet på et svangerskap: «Barnet / er ikke lenger et bær / det er en astronaut / i et univers under huden».
En programmert suksess
Kjøp boken
Guro Hoftun «»Månelandinga»»
Få de viktigste boknyhetene
– rett i innboksen.
Meld deg på nyhetsbrevet nå.
Meld meg på Del artikkel Mer om skjønnlitteratur bok guro hoftun gjestad månelandinga bokanmeldelse lukk dagbladet er en del av Aller Media Hvorfor ser du denne annonsen
Nettstedet du nå besøker blir i stor del finansiert av annonseinntekter. Basert på din tidligere aktivitet hos oss, vil du få annonser vi tror kan interessere deg.
Du velger selv om du ønsker å endre dine innstillinger
Les mer om innstillinger Om Aller Media og annonsering
Aller Media eier nettstedene Dagbladet, Sol, DinSide, KK, Se og Hør, Lommelegen, Topp og Vi
Les mer om Aller Media og annonser Annonsørinnhold PlussMobil OMSTARTSLÅN Mobilabonnement BILLIGSTE FORBRUKSLÅN Kredittkort Billigste strøm Black Friday VPN REFINANSIERE LÅN Utforsk våre merkevarer og logg inn på tvers av Aller Media Følg oss på Facebook
Postadresse:
Boks 1184 Sentrum, 0107 Oslo
Besøksadresse:
Karvesvingen 1, 0579 OsloRedaksjonelle retningslinjerPersonvernerklæringOm informasjonskapslerAnnonseinfoArkivOpphavsrettDine annonsevalgAnsvarlig redaktør:Frode HansenNyhetsredaktør:Mads A. AndersenBokreporter:Kjersti SkotheimAdministrerende direktør:Alexandra Beverfjord© 2024 Dagbladet | Powered by Labrador CMS

Kategorier: Forretning